Registrering av diverse... 

Dette kapitlet tar for seg noen eksempler på hvordan du kan benytte Telemator i forskjellige situasjoner. Vi anbefaler at du venter med å gå gjennom dette kapitlet til du har blitt kjent med de enkleste registreringene.

Eksemplene her er ment som forslag på hvordan forskjellige konstellasjoner kan registreres.  De kan også gi deg ideer om hvordan du kan registrere andre spesialtilfeller.  Telemator er laget så fleksibelt at de fleste mulige og umulige koblinger kan registreres.

Når deler av nettet registreres i Telemator er det ikke nødvendig å ta med mer enn det som er påkrevd for å få med kabling og hvordan denne er terminert.  Vi anbefaler imidlertid at nettet registreres så nær opp til virkeligheten som mulig.  Det du har registrert skal også være en dokumentasjon for nettet ditt og oppfylle de krav som Nasjonal Kommunikasjons Myndighet (NKOM) stiller.  Men det viktigste er selvfølgelig at du skal bruke det for å administrere nettet.

Kabler med greinskjøt

Registrering av kobberkabler med greinskjøt kan gjøres på samme måte som når man skjøter fiber i kummer.  Se Skjøt ledere.

Kabler med glattskjøt

Glattskjøter på kobberkabler kan være nyttig å registrere.  Spesielt gjelder dette utendørs kabler der det kan være behov for å vite hvor skjøtene ligger i bakken. 

Kabelen på begge sider av en glattskjøt har normalt samme ID.  I slike situasjoner registrerer du skjøten i Punktkartotek, med adresse og eventuelt posisjon osv.  I Kabelkartotek legger du inn at kabelen går via denne skjøten vha. knappen Kabel går via. 

Du kan selvfølgelig også registrere det som 2 kabler som begge ender i skjøten og er skjøtt 1:1.  Se mer under Skjøt ledere.

Plinter med sammenkoblede klemmer

I figuren under ser du en plint (plint 1) hvor hvert par er sammenkoblet inne i plinten.  Det vil si at hvis du kobler et signal inn på 1a’ så kommer det ut igjen på 1b’, 1a og 1b.  Plint 2 og 3 er vanlige koblingsplinter. 

I figuren fordeles signalet som kommer inn fra kabelen på 1a’ ut til 3 forskjellige klemmer; klemme 1a og 3a på plint 2 og klemme 1a på plint 3. 

For å gjøre dette i Telemator ruter du tråd A i linje 1 på plint 1 klemme 1a, plint 2 klemme 1a og 3a og på plint 3 klemme 1a. 

Dette vil oppfattes som en forbindelse mellom disse 4 klemmene.  Riktignok ser du ikke hvordan krysskoblingstrådene går i virkeligheten, det ser du når du kommer ut til plintene. 

Ønsker du imidlertid å registrere hvordan krysskoblingstrådene går i virkeligheten, kan du registrere tilleggsinformasjon om dette ved å benytte feltet “Patch-nr”.   Se mer om Rediger patch-nr.

Grensesnitt mot teleselskap (bylinjer)

Ansvarsfordelingen mellom teleselskap (Telenor eller annen leverandør) og installatør for sammen­koblingen av bedriftsinterne og offentlige nett vil normalt være som følger:

I utleiebygg med flere brukere avslutter teleselskapene sine kabler på termineringsblokker i et skap som er bekostet av byggherren.

I samme skap på motsatt side monterer autorisert installatør kundens kabelavslutninger.  Hver kabelleder mellom det bedrifts­interne nettet og det offentlige nettet sikres med strømsikringer mot 50Hz strømmer fra kraftnettet som følge av galvanisk kontakt. 

Strømsikringene skal alltid monteres ved grensesnittet som en del av det bedriftsinterne nettet.

Sammenkobling av det bedriftsinterne nettet og det offentlige telenettet utføres av installatøren.  Teleselskapet skal opplyse hvilke plint/par bylinjene kommer på.

Der hvor kunden etter egen vurdering har behov for eget skap kan teleselskapet føre kabelen frem til dette.

Prinsippet for grensesnitt med sikringer mot teleselskap.

Vi skal her gå gjennom et eksempel på hvordan et slikt grensesnitt kan registreres i Telemator.  I dette eksemplet tar vi for oss det alternativet at teleselskapet fører kabelen frem til et eget grensesnittskap.  Denne kabelen eies normalt av teleselskapet.  Installatør legger kabel fra grensesnittskapet til område-/byggfordeler for tele. 

Situasjonen er som følger: Linjene kommer inn på teleselskapets kabler til brukerens område (eller grensesnittskap), videre krysskobles de til strøm­sikringer som sitter i egne plinter og deretter krysskobles de inn i det bedriftsinterne nettet.

Prinsippet for grensesnitt mot offentlig nett.

Som du ser blir det 2 krysskoblingstråder for hver linje i grensesnitt­skapet.  En fra offentlig nett til plinten med strømsikringer og en fra plinten med strømsikringer til bedriftsinternt nett.

Normalt registrerer man ikke krysskoblingen i grensesnittskapet, men hvis du ønsker å registrere dette må du ta i bruk patch-nr for å skille disse krysskoblingstrådene fra hverandre.  Se mer under Rediger patch-nr.

Slik kan et grensesnitt mot offentlig nett registreres:

1.  Opprett grensesnittskapet med i Punktkartotek.  Punkttype er "Grensesnittskap".

2.  Opprett kabelen mellom grensesnittskapet og område-/byggfordeler i det bedriftsinterne nettet.  Dette gjøres i Kabelkartotek.

3.  Opprett bylinjene i Linjekartotek.  Rut linjene manuelt på kablene.  Dette kan du gjøre i Kabel – Zoom ledere.  Du må få beskjed fra teleselskapet om hvilken par de forskjellige bylinjene kommer på.

4.  Skriv ut Linjekort, som er montørens arbeidsordre.  Her vil du se alle registreringer i forbindelse med denne bylinjen.

Telefonsentral Digimat 2000

Digimat 2000 er en telefonsentral som består av hovedkomponenter som MUX’er, LTG’er, SDS’er, ASU’er og NSU’er. 

Eksempel på en Digimat 2000 konfigurasjon

Det er 2 alternative måter å registrere en slik sentral på:

Alternativ : Telefonsentralen registreres som et utstyr i Utstyrkartotek.  Hver port på SDS, ASU osv. registreres som et kort med 30 kanaler (porter i Telemator).  I feltet “kort” registreres SDS/ASU nummer og portnummer (XXXX-X).

Hvor mange pinner hver kanal (tilsvarer port i Telemator) har kommer an på hvilke kort som brukes for de forskjellige kanalene i virkeligheten og hvordan dette er kablet ut.  På de kanalene som ikke er bestykket med kort, settes antall pinner til 0.

Alternativ : Hvis du ønsker å registrere telefonsentralen med kortene slik det er i virkeligheten, kan du bruke formen AAAA-BB i feltet for “kort”. AAAA er ID på MUX eller LTG og BB tilsvarer “slot” nummeret som kortet sitter i.  I feltet for kanal kan du bruke formen PC/DD. P står for PORT, C tilsvarer portnummeret i sentralen og DD er kanalnummer.  Husk at alle kanalnumrene bør ha 2 siffer slik at sorteringen blir riktig (01 til 30).

Der kanalene termineres ut på 100 pars blokker (plinter) opprettes en 100 pars kabel for hver blokk.  Alle "småkablene" kan her slås sammen til en 100 pars kabel, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for at alle "småkablene" registreres slik de er i virkeligheten.

Tilkoblingene på alle kanalene tilknyttes lederne i kabelen slik at de kommer ut på riktig sted på blokkene (plintene).  Se stasjonsmanual som leveres fra fabrikken for å få dette riktig.

Enledersystem

Vi tar utgangspunkt i en ringeklokke med en ringeknapp og en strømforsyning.  Dette er terminert på en plint og skal krysskobles med krysskoblingstråd. 

Eksempel på et dørklokkesystem.

Siden ringeknappen sitter på plussiden må tråd A rutes fra pluss på strømforsyningen til plinten, derfra ut til ringeknappen, tilbake til plinten og videre til ringeklokka.  A tråden får altså 2 krysskoblinger på plinten.  For å skille disse 2 krysskoblingstrådene fra hverandre i bl.a. “Linjekort” må du legge patch-nr på trådene.  Krysskoblingstråden mellom strøm­forsyningen og ringeknappen kan settes til 1 og krysskoblingstråden mellom ringeknappen og ringeklokka kan settes til 2.  B tråden krysskobles bare en gang på plinten og trenger derfor ikke patch-nr.  Se utskrift av Linjekort på neste side.  Se mer under Rediger patch-nr.

Eksemplet er registrert i databasefilen Enledersystem i mappen «Eksempler» som følger med når du installerer Telemator.

Slik registrerer du dørklokkesystemet:

1.  Punktkartotek: Opprett punktet (P001) som plinten skal stå i. 

2.  Utstyrkartotek: Opprett strømforsyningen (U001 og plasser den i P001), ringeknappen (U002) og ringeklokka (U003) som egne utstyr med et kort som har en port og 2 pinner.

3.  Kabelkartotek: Opprett kabler (K001, K002, K003) mellom henholdsvis strøm­forsyningen, ringeknappen og ringeklokka.  "Finterminer" kablene på plinten i det tekniske rommet (P001).

4.  Linjekartotek: Opprett en linje (10000) med 2 tråder.  (Tråd A er pluss og tråd B er minus).

5.  Punkt – Zoom pinner: Finn punktet (P001) plinten står i og rut linjen.

6.  Rut A og B tråden inn på kabelen til strømforsyningen. Tråd A skal ha patch-nr 1

7.  Rut A tråden inn på begge lederne på kabelen til ringeknappen.  Tråd på leder 1a skal ha patch-nr 1 og tråd på leder 1b skal ha patch-nr 2.

8.  Rut A og B tråden inn på kabelen til ringeklokka. Tråd A skal ha patch-nr 2

Utskriften viser hvordan et dørklokkesystem kan registreres.

Jordingsplint/Jordingskabel

I f.eks. en bygningsfordeler kan det være bruk for en jordingsplint.  Det går ikke an å registrere en frittstående plint (uten kabel) i Telemator.  Du må derfor også opprette selve jordingskabelen.

Slik kan du gjøre det:

1.  Punktkartotek: Opprett et jordingspunkt.

2.  Kabelkartotek: Opprett en kabel med det antall par som plinten har.  Velg kabeltype “Jording” vha. rullemenyen i feltet kabeltype (feltet bak “Antall par”) slik at ruting funksjonen ikke benytter denne kabelen.  Grovterminer kabelen i fordelerpunkt i ende A og jordingspunkt i ende B. 

3.  Kabelkartotek: Finterminer kabelen på jordingsplinten i ende A.