Nyere kabelnett i bygninger er som regel bygget opp som strukturerte nett basert på standardene NS-EN 50173 og NS-EN 50174.
De har blant annet bygningsfordelere, etasjefordelere og uttak. Mellom bygningsfordeler og etasjefordelere går det ofte både kobber og fiberkabel og mellom etasjefordelere og uttakene går det 4 pars kabler med kategori 5 eller bedre.
Slik registrerer du et innendørs nett:
1. Begynn med å velge navnesystem. Se tips under “Navnsetting av punkt, utstyr og kabler”
2. Konfigurere oppdelingen av adressefeltet i Punktkartotek. Se mer om “Ledetekster i adressefelt” under “arkfanen Adresse”.
3. Registrer punktene i Punktkartotek:
•Bygningsfordeler med minimum: ID, type og adresse.
•Etasjefordelere med minimum: ID, type og adresse
4. Registrer kablene i Kabelkartotek:
•Lokalkabler mellom etasjefordelere og uttak med
minimum: ID, antall par/fiber, type, ende A og B. Opprett først ett
stk. Hvis du skal registrere fintermineringen i kontaktene lønner det seg
å gjøre det nå. Trykk på knappen Finterm i ende B. Se “Finterminer
kabel i punkt”.
Kopier deretter kabelen ved hjelp av “Ny kopi” funksjonen
og oppgi hvor mange kopier du skal ha. Husk å velge “Økende” i ende
B og kryss av for “Kopier også finterminering i ende B” før du trykker knappen
OK.
5. Finterminer kablene i begge ender:
3. Stamkabel i ende A. Her lønner det seg å stå i Zoom Punkt. Velg først bygningsfordeleren.
•Hvis du skal terminere på plint, høyreklikker du på ønsket kabel og velger “Finterminer kabel”. Se “Finterminer kabel i punkt”
•Hvis du skal terminere i panel, høyreklikker du i listen og velger “Mengde finterminering av kabler”. Se “Mengde finterminering av kabler”
4. Stamkablene i ende B. Her lønner det seg å stå i Zoom Punkt og velge etasjefordeleren
•Følg retningslinjene i pkt. 1
5. Lokalkablene i ende A. Her lønner det seg å stå i Zoom Punkt og velge etasjefordeleren.
•Høyreklikk i listen og velg “Mengde finterminering av kabler”. Se “Mengde finterminering av kabler”
6. Registrer eventuelle utstyr i Utstyrkartotek:
7. Administrer nettet og rut linjer ut til uttakene ved hjelp av “Forenklet drift fra utstyr i punkt”. Se “Forenklet drift fra utstyr i punkt”
Eksisterende kabelnett i eldre bygg er normalt lagt opp med stamkabler og horisontale kabler. De er imidlertid sjelden finterminert i etasjefordelerne etter en standard. Det er ofte heller ikke benyttet kabler som tåler høye overføringshastigheter og kanskje er ikke de forskjellige bestanddelene i nettet navnsatt.
I de fleste tilfellene kan du imidlertid benytte fremgangsmåten beskrevet under “Nye nett” for å registrere og drifte nettet.
Et transisjonspunkt (TP) er et “mellompunkt” mellom etasjefordeler og uttak. TP er bl.a. beskrevet i NEK EN 50174-1:2000. Det blir også kalt et konsolideringspunkt (CP) og er bl.a. beskrevet i NEK EN 50173-1:2002.
Transisjonspunkt står ofte i taket i en korridor. Det er teknisk sett der kabelen avsluttes. Deretter kommer det grenstaver ved hver arbeidsplass hvor kabel tas over himling fra forskjellige rom og kobles til TP-punktet i korridoren. Resultatet er at uttakene praktisk sett befinner seg i et annet rom enn TP-punktet.
TP-punkt benyttes som en foreløpig avslutning av en lokalkabel til arbeidsplass i et kontorlandskap. Dette er fordi arbeidsplasser og skillevegger flyttes når behovene endres.
Anbefalt måte å registrere konsolideringspunkt på hvis du IKKE har Trasémodul:
1. Registrer et punkt for hvert uttak (ved arbeidsplassene) i Punktkartotek.
3. Registrer kabler fra etasjefordeler til uttakene i Kabelkartotek.
Anbefalt måte å registrere konsolideringspunkt på hvis du har Trasémodul:
1. Registrer et punkt for hvert uttak (ved arbeidsplassene) i Punktkartotek.
3. Registrer en trasé mellom etasjefordeler og konsolideringspunktet i Trasékartotek.
4. Registrer kabler fra etasjefordeler til uttakene i Kabelkartotek.